«Opprykket er glemt! Ingenting blir så fort historie som en fotballkamp»
Manager JH tygger på ordene mens han ser utover sin nye hjemmebane (Linderud kunstgress). Hvem kunne tro at 2012 ble året hvor sinnataggen tok steget bort fra det trygge vest. Borte fra Frogner Stadion, spaserende fruer i Bogstadveien og mastercard-verden. JH retter på jakken og snur seg bort fra banelyset. I fare for å gli på isen så støtter han seg til rekkverket. «Jeg liker meg her» sier at rolig til seg selv. «Herlig, herlig..fort Linderud skal bygges i betong» mumler han mens bilene suser forbi på Økernveien.
T-banen suser stille forbi i mørket bak han. Kanskje et tøft nabolag, men likevel masse trivelig mennesker som ikke akkurat er født med gullskje i munnen og de rette aksjene på børsen. Virkeligheten bor her på Linderud. Frognerparken på Linderud. Det fortjener dette lokalmiljøet. Grønne lunger blant de som har gitt til livet. Ikke bare fått gjennom renter og arv! Smilet kommer frem, mens ordene om klubben presset ut av munnen; «Parken har heller ingen rik onkel som passer på finansene, kun ekte gutter som har gått livets harde skole».
Krigshistorie har alltid interessert JH, side opp og side ned om menneskene og hendelsene under 2.verdenskrig. For de store slagskipene var ofte januar-februar tiden da man «pusset på» skuta og samkjørte besetningen. Den harde vinteren i Atlanteren var intet sted selv for ti-talls tonn med ufølsomt stål. «Denne perioden setter premissene, hvem kommer inn og hvem går ut. Hvor godt får vi trent og hvilken mental tilstand troppen befinner seg? En fotballsesong på 26 kamper kan på flere sett sammenlignes med reisen slagskip som Bismarck måtte ut på. Uten de rette forberedelsene så blir havet fort mektig og truende for mannskapet. Skipet skal styre bølgene, ikke omvendt.».
JH rister på hodet mens tankene svirrer intens i topplokket. Egentlig vil han starte sesongen allerede nå. Lysten til å prestere ligger der som en jomfru i nød. Men snart 25 år i denne bransjen har satt spor. Både som spiller på ypperste nivå og fra sidelinjen har han sett at trenere har gått «tom». Hvem bryr som om treningskamper i februar når bladene faller fra trærne og høststormene rister i husveggene? Hvor mange ganger har ikke lag feiret opprykk i juli for så å se ned i avgrunnen når oktober nærmer seg. Fotballens svar på granatsjokk!
«Skipet» skal trimmes - mannskapet fornyes og trenes! Pokalen som nr.2 – 4.div 2011 er dessverre ikke verdt mer enn til mimring ved de rette anledningene. Nivå som treffer klubben dette året er flere hakk opp fra fjoråret. Grunnmuren er selvsagt der, unggutter som er sultne og eldre menn som fortsatt vil bevise. På flere felt har klubben tatt de riktige grepene.
JH tar opp blokka, mens han prøver å tyde kråkeskriftene som er rablet ned. «Flamur Loko, Hermod Bjørklund og Stian Haugland». Klok av skade så holder han kortene tett til brystet. Oslo er ikke større enn at rivaler kan forstyrre «spillerjakten».
De to førstnevnte vil nok enkelte kalle «rebeller». Hjertet hopper over et slag, han ser for seg avisoppslagene et øyeblikk. Men pulsen faller fort. JH vet at i fotballens univers er ingen like. Flamor og Hermod er to spillere på hver sin ende av boken. Den ene ung, den andre eldre. Mens Hermod har livshistorien tatovert på armene, så har Flamur fått kjent på medienes makt. Den ene spiss og den andre kant. JH vet at tanker tenkt av andre kan være feil. «Ballmagneten Flamur» mumles det (bildet under - Kongsvinger Futsal). Kanskje sentral midtbane? Gutten har et steg og touch av en annen verden. Selvsagt uferdig på annet, men det kan forbedres gjennom riktige innspill og råd. Grunnlaget til et skarpt sverd ligger der. Bare en riktig god smed som trengs..
På Bismarck (Tyskland største krigsskip i 1939) satt det åtte svære 38mm kanoner. Disse beistene av noen våpen kunne senke et fjell, men de var også skipets største fare. Rekylen fra salvene slo så hardt at hele skipet beveget seg. Ofte ble mannskapet skadet av disse trykkbølgene, og i verste fall kunne det føre til en manøvrering av skipet som gav fienden mulighet til å sette inn en treffer. Kunsten var å få gi enorme sprengladningene den riktige bevegelsesbanen. Akkurat som en langpasning. Ikke for høy, men riktig temperert, slik at kraften opprettholdes helt frem til målet.
31-årige Hermod er et slikt våpen (bildet under - i Skarp, Tromsø). Uortodoks spiss om gjennom hele karrieren har hamret inn mål fra ulike vinkler. En som kan senke selv kjepphøye eliteseriegutter fra Lillestrøm og Hønefoss, svakheten er som kanonene på Bismarck at egenskapene må kunne håndteres. I gale hender kan de føre til balltap i farlig sone og giftige overganger fra motstanderen.
JH kjenner at han svetter, helt våt på ryggen. Navnene Flamur og Hermod er spennende, de kan løfte laget dit han vil, men akkurat nå trenger han seg en god flaske vin. I vinskapet hjemme ligger temperaturen jevnt på 17-18 gr C. Helt optimalt for at de sammenknuste druene fra fjern og nær kan lagres.
Stian Haugland blir på nettet omtalt som lynvingen fra Sagene. Ex landslagsspiller i beachfotball og eller respektabel CV. Stian er som en vin satt på lager. Han er gått halv-skadet noen år og blitt omskolert til back. Tidvis imponert for så å bli satt på sidelinjen. Smaken av Haugland er nok ikke like spennende og mystisk, men faren for bi-smak er ditto lavere. Her vet at hva som blir levert.
Skyene og mørket presser mot banen. JH er ferdig for i kveld. Til uka starter oppkjøringen på alvor.
Emneord: Nyhet
Skriv en kommentar
